Bloggfrslur mnaarins, febrar 2019

"Erum a taka rosalega httu" me innflutningi kjts

Frysting takmarkar smit mean kjti er frosi en bakterurnar lifna vi egar kjti inar kjtborinu ea heimilum landsmanna," segir Vilhjlmur Ari Arason, srfr. sklalyfjanotkun barna og tbreislu sklanmra baktera. Hann segir frystingu kjts litlu breyta um raunverulega smithttu sklalyfjanmum bakterum til landsins, vitalsgreininni Erum a taka rosalega httu, Bndablainu.

ar fjallar hann m.a. um hrsni rkum talsmanna hefts innflutnings kjts.

Vilhjlmur sti sttvarnarri sem hefur ur sent fr sr lyktun ess efnis a a eigi a fara varlega innflutning hrum matvrum. Srstaklega eggjum og kjti vegna hugsanlegra matareitrunarbaktera og drasjkdma, en einnig algengrar nttrulegrar flru baktera sem erfitt er a forast og mehndla skingar sem r geta valdi og egar r eru ornar sklalyfjanmar. (Sama grein.)

Upplsandi er ll hans umra:

"Talsmenn hefts innflutnings kjti tala vsindin hika niur og tala einnig niur til heilbrigisstarfsflks sem glggt ekkir til mlsins. Sumir nefna a vi komumst auveldlega snertingu vi essar bakterur erlendis, sem er satt. En ar borum vi yfirleitt bakterurnar og drepum r annig ea voum r af okkur jafnum, tt vissulega s htta einhverjum tilvikum a bakterurnar berist me okkur ea erlendu feraflki til landsins.

Hrtt kjt getur hins vegar bori miki magn baktera yfirbori snu sem auveldlega getur borist lkamsflruna okkar r v.

Samkvmt lheilsusjnarmium erum vi a minnsta kosti a taka rosalega httu me v a flytja kjt hindra til landsins. Kjt sem gti veri allt a rijungi tilfella smita af algengum sklalyfjanmum bakterustofnum eins og svoklluum klasakokkum sem varla finnast enn hr landi. (Leturbr. undirritas.)

Auk nefndra srfristarfa Vilhjlms Ara er hann srfringur heimilislkningum.

JVJ.


Samykkt rija ESB-orkupakkans gti haft landfltta-afleiingar fyrir sland

Elas Elasson verkfringursegir helzta lst sl. stjrnmlamanna a eir rast vi a lta rannsaka afleiingar strra kvarana sinna land og j egar til lengri tma s liti, t.d. orkupakkamlinu, veri a samykkt, og segir Elas afleiingarnar geta ori graf-alvarlegar:

a er geysilega miki hfi. etta er spurning um hvort sland veri samkeppnishft meal ja; a sem g vi er a fyrst fer virisaukaframleislan r landi, san fer fjrmagni r landi og svo fara brnin r landi, segir Elas.

Ennfremur kom fram mli hans, a me rija orkupakkanum yri "fari a hggva anzi grflega fullveldi okkar."

Um gn ramanna um mli: "Vi getum ekkert dmt um a, af hverju essi gn stafar. Hn gti veri vsvitandi bara taktsk barttuafer. Hn getur lka lst vttumikilli vanekkingu. Og hrna stendur maur og bara veit ekki hverju maur a tra. Maur trir v ekki, a stjrnvld bi yfir jafn-vttumikilli vanekkinguog essi gn gefur til kynna."

Um afleiingar af v, a vi hefum samykkt 3. orkupakkann: "Vi megum [] ekki bja okkar inai, hva sem hann nefnist, upp anna ver en sambrilegur inaur Evrpu. ... Vi skulum segja, a Landsvirkjun vri n bara eigu garyrkjubnda, vri hgt a lta Landsvirkjun selja garyrkjubndum orku eitthva drari, en af v a fyrirtki er opinberri eigu, getur ESB sett um a reglur, a a megi ekki hygla hinum og essum, og bera v vi, a me v vri veri a stunda niurgreislur."

"Vi erum a taka mikla viskiptalega httu" me v a samykkja rija orkupakkann, svarai hann aspurur.

"a er geysilega miki hfi. a er bara spurning hvort essi j verur samkeppnishf samflagi janna ..."

Hlusta m vitali spilara (hljrs) vef tvarps Sgu.

Hr er byggt og egi affrtt Jhanns Kristjnssonar tknimanns um mli vef tvarps Sgu, en vitali vi Elas B. Elasson hafi Arnrur Karlsdttir tvarpsstjri. --jvj.


TV alvarleg sknarml gangi fr ESB og taglhntingum ess gegn lands- og jarrttindum. Svvirileg n skuldbinding

berandi plitkusar, varaform. Sjlfstisfl.og ritarinn (form. utanrkism.nefndar Al.), utanrkisrherra og n sast innanrkisrherra* gerast jartur fyrir ESB me rija orkupakkann, landinu til skaris og rttindasviptis og raforkunotendum til mikils fjrhagstjns, ef formin n fram a ganga.

ENNFREMURhafa ramenn sitjandi rkisstjrn, umboslaust og n ess a tilkynna a kjsendum fyrir fram, skrifa upp svvirileg tilmli 15. .m. (sj hr:Beini slands um a gangast undir tilkynningaskyldu), me eim ritaa formlega bleli, a "rf s hertri tilkynningaskyldu um fyrirhugaa lggjf slandi" og a Alingi veri annig tilkynningarskylt til ESB me riggja mnaa fyrirvara um ll lagafrumvrp sem hr vera lg fram!**

Frleitari rs frelsi ingsins og einstakra ingmanna til a bregast snggt vi astum hverjum tma til a leggja fram frumvrphefur aldrei szt ur. Hr er fyrir fram veri a beygja sig fyrir erlendu valdi (ESB-strveldi gmlu nlenduveldanna) me eirri smnarlegu aumktarafstu, a tilkynna urfi me rsfjrungs-fyrirvara einhverjum tlendingum (strveldi) um a sem vi sjum sjlf nausynlegt sem lagasetningu hr landi, sem kemur ESB ekkert vi.

Er ekki ng, a stafestulausir slenzkir plitkusar hafa boi v heim fr 1994, a vi tkum hr vi kjrum af ESB-tilskipunum sem eru farnar a teygja sig langt t fyrir ann ramma, sem vi hldum a myndi gilda hr um r, fr og me samykkt EES-samningsins?

N stendur til a binda hendur og ftur og mlbinda ingmenn til a mega ekki mla fyrir frumvrpum fyrr en tilkynnt hefur veri til Brussel me riggja mnaa fyrirvara um framlagningu eirra!

Er etta alvru a skapi allra ingmanna Sjlfstisflokksins og Framsknarflokksins? Og hvaa afstu hefur t.d. Bjrn Bjarnason (meintur hlutlaus litsgjafium ESB-og EES-ml) essu efni? (maur sem hefur treka veri a gera lti r landvarnarstarfi arfra verkfringa og annarra sem vara vi miklum hska af rija orkupakkanum).

Er Sjlfstisflokkurinn hruninn sem stafastur princpflokkur og fylgjandi sjlfsti slands? n bara a ryja llum tilskipunum og skn Brusselvaldsins braut hr landi?

Engin fura, a oftar og var heyrast n krfur um uppsgn EES-samningsins, sem ar a auki hefur ekkireynzt okkurs fjrhagslega batalind sem menn hldu upphafi og sumir reyna enn a halda fram a hann s, vert gegn framkomnum upplsingum um anna.

En njustu tangarsknir Brussel-brkratanna og taglhntinga eirra hr landi eru fullt tilefni til harar mtstu, vitundarvakningar almennings og almennra mtmla.

Sleitulaust upplsingastarfBjarna Jnssonar o.fl. srfrra verkfringa, me skrifum eirra dagbl og bloggsum eirra, sem og vefjum Frjls lands og Heimssnar, eru hr og vera vopnabr fyrir essa varnarbarttu slendinga gegn klkindalegri erlendri gengni. Sjlfstisbarttunni er enn ekki loki.

* Ummli Sigrar Andersen innanrkisrherra um rija orkupakkann vitali vi Gumund Frankln tvarpi Sgu nstliinni viku vekja furu fleiri manna en undirritas, v a arna virist hn, essi ur stafasta manneskja, gengin bjrg Bjrns Bjarnasonar og ESB-mlppa flokknum!

essu vitali Sigrar hj Gum. Frankln (ltt krtskum vihljanda hennar ttinum, stuttu fyrir lok hans), partinum um orkupakkann, var hnfurulega agtin og andvaralaus eim orum sem hn lt falla um rija orkupakkann, kallai mli "storm vatnsglasi", taldi raun 3.orkupakkann ltilfjrlega vibt, "hvorki fugl n fisk" mia vi 1. og 2. pakkann! Og hrif rafmagnsver geti ori veruleg, jafnvel tt sstrengur kmi! -- "a er svo langstt," sagi hn, a rafmagnsver hkki, v a mjlkurver hr hkki t.d. n ESB-hrifa!-- vlkt raunsi! tt klk s essi Sigrur, hramlt og fljt a hugsa, virist heilum her ESB-srfringa lagaflkjum hafa tekizt arna a "outwitta" hana og mun hugsanlega, vegna meints orstrs hennar og Bjrns Bjarnasonar, narra mestallan flokk hennar til fullrar mevirkni me v bragi!
Svo er Sigrur Andersen lka fullkomlega fylgjandi Schengen-samningnum, jafnvel steypt ar mt Bjrns Bjarnasonar?!
** Sj einnig hr Moggabloggi Heimssnar dag:sland fer fram a gangast undir tilkynningaskyldu

Jn Valur Jensson.


Ill tindi enn af ESB og slenzkum ramnnum: Leiari Nationen: Avgivelse av suverenitet m til Stortinget

Solberg-regjeringa ber EU om forhndsgodkjenning av demokratiske vedtak i Norge. Det br Stortinget stoppe.

Denne ukable det via ABC Nyheter kjent at Norge, sammen med Liechtenstein og Island, ber EU innfre den omstridte Services Notification Procedure i EU/ES. Det er EU-kommisjonen som foreslr at vedtak fra medlemslandene skal forhndsgodkjennes for sikre den frie flyten av tjenester, og et friksjonsfritt indre marked. Ved mistanke om at vedtak kan komme til hindre fri konkurranse og fri flyt av tjenester, vil vedtakene bli stoppet av EU. For Norges del vil kontrollen skje via ESA, overvkingsorganet som pser at Efta-landene flger EUs regler.

EU-kommisjonens forslagom forhndssensur er kontroversielt og omstridt i EU. En rekke organisasjoner og politiske partier i medlemslandene protesterer fordi prosedyren griper inn i lokaldemokratiet, og ytterligere innsnevrer handlingsrommet for nasjonal og regional politikk. Mens protestene blir flere og flere i EU, ber alts den norske regjeringa om at kontrollen innfres. Det faktum at Norge ikke er EU-medlem, gjr regjeringas holdning ekstra problematisk og kritikkverdig.

LO advarerregjeringa, og sier i en hringsuttalelse:LO er sterkt bekymret for at dette vil innebre en utilbrlig inngripen i nasjonale lovgivningsprosesser. Fredag sa frste nestleder, Peggy Hessen Flsvik, til Nationen at LO er spesielt bekymret for kommunenes mulighet til overvinne sosial dumping gjennom sin innkjpspolitikk. Kommunale innkjp er ett eksempel p omrder der EU kan ta enda sterkere kontroll i Norge.

Den prosedyrenSolberg-regjeringa ber EU innfre, og dermed innfre i Norge, er problematisk fordi det handler om avgi myndighet til en organisasjon Norge ikke er medlem av. Det er i strid med Grunnlovens prinsipper. Dernest er en slik forhndskontroll av EU problematisk fordi den kan forandre Norge p en mte norske folkevalgte ikke har noen innflytelse over.

LO-nestlederPeggy Hessen Flsvik sa det slik i Nationen fredag: Denne regjeringa prvar utnytte ES-avtalen til drive gjennom hgrepolitikk. Vi har sett mange dme p det den siste tida.

Det er i frste omgangbetryggende at parlamentarisk leder i Sp, Marit Arnstad, varsler at partiet vil ta saken opp i Stortinget. Arnstad viser til at forhndskontrollen vil vre en utilbrlig innblanding i norsk lovgivning, og et sterkt inngrep i den folkevalgte styringen. Det er stor grunn til uro, sa Arnstad til Nationen torsdag.

Saken kan bli avgjortav KrF i Stortinget. KrF under ledelse av Knut Arild Hareide viste en prinsipiell holdning til avgivelse av suverenitet, som for eksempel i Acer-saken da KrF stemte nei. Sprsmlet er om KrF er like prinsipielle under Olaug Bollestad, i flertallsregjering med Frp og Hyre. KrFs velgere er i hovedsak EU-motstandere, s det kan koste partiet dyrt avgi enda mer suverenitet til EU.


mbl.is Srstakur staur helvti
Tilkynna um vieigandi tengingu vi frtt

Vel mlt hj lafi Stephensen, af llum mnnum!

"etta ml er ekkert dagskr og engin stemming fyrir v, hvorki meal plitkusa n almennings."

( Hringbraut 9. febr. 2019.)

Hva tti hann vi? J, upptku evrunnar sem gjaldmiils fyrir sland!

J, a er gtt a ESB-sinnar fari a gerast raunsir!

JVJ.


Gulaugur r sktur bar ttir deiluaila um EES-samning, en er langt fr hlutlaus

Hann benti rangfrslurESB-sinna uma sland innleii um 80-90% af ESB-tilskipunum. raun innleii sland 13,4%.

En a tala um "a lyfta umrunni um EES-samning inn hrra plan", eins og Gulaugur geri samkomu HR dag, egar 25 r eru liin fr innleiingu EES, er fntt hjal af utanrkisrherrans hlfu og kemur ekki sta ess a ra nlega fram komi fjrhagstjn af honum, sem er geysimiki rlega milljrum tali.

lafur Stephensen, framkvmdastjri Flags atvinnurekenda, sem var einnig meal framsgumanna, tk undir me Gulaugi og sagi umruna mega gjarnan fara hrra plan.

En a eru ltil memli me mlefnastu Gulaugs rs, egar einn helzti ESB-sinni landsins tekur sr stu me honum.

Hann segir hreyfingu sem vilji inngngu ESB og "sjlfskipaa fullveldissinna" hafa sameinazt um a "koma EES-samningum fyrir kattarnef," en gefur sr sjlfur, asamningurinns "gur".

Hitt var rtt hj honum a benda lygastarfsemi ESB-sinna, a meEES-samningnumsum vi a innleiaum 80 til 90% af Evrputilskipunum. Hr er um hreina og klra rangfrslu a ra, sagi Gulaugur. Innleiingarhlutfall slands fr gildistku samningsins s raun 13,4%.


mbl.is Vill umruna um EES hrra plan
Tilkynna um vieigandi tengingu vi frtt

a sem eitt sinn virtist heppni virist n happ hendi

a eru tindi a sjlfur forstisrherra slands segist hafa teki ranga afstu til tillgu um a 2009 a halda jaratkvagreislu um, hvort skja tti um inngngu Evrpusambandi.

v ri var raun spila fjrhttuspil um framt slands og fullveldi.

Hlutirnir geta liti t allt ruvsi eftir . N hefur Katrn Jakobsdttir endurskoa hug sinn og telur a sland tti aldrei -- og hefi aldrei tt -- a skja um inngngu Evrpusambandi n ess a jinfengi fyrst a tj sig um a ml. Samt greiddi hn atkvi gegn ingslyktunartillgu um a ri 2009.

Augljs var yfirgangur Jhnnu- og Steingrmslisins ri 2009 a hafna v a vsa mlinu fyrst til dms jarinnar. a var bara keyrt a, a slandi tti a troa etta strrkjasamband Evrpu og spyrja almenning helzt einskis. Katrn tk tt v fullu, strengjabra Steingrms Jo eins og fleiri flokki VG.

En eftir a hyggja hefur etta raun snizt okkur til gs, rtt fyrir illan tilgang. Hefi ingslyktunartillagan um a halda fyrst jaratkvagreislu um umsknarmli veri samykkt, hefi tmans vegna og illra astna (vi hmark bankakreppunnar) veri htt vi vi, a innlimunarsinnar hefu geta n meirihluta atkva vi tillgu, jafnvel tt nokkrum mnuum sar hafi veri komin meirihluta-andstaa gegn ESB-aild, afstaa sem styrktist og hefur allar gtur san veri meirihlutaafstaa aspurra kjsenda. En hefi essi meirihluti nst jaratkvagreislu 2009, vri astaa Alingis n erfiari til a samykkja tillgu Sigmundar Davs a ingi lsi formlega yfir endalokum umsknar a ESB.

Jn Valur Jensson.


mbl.is Hefu tt a halda jaratkvi
Tilkynna um vieigandi tengingu vi frtt

Innskrning

Ath. Vinsamlegast kveiki Javascript til a hefja innskrningu.

Hafu samband