Fćrsluflokkur: Norrćn málefni

Ill tíđindi enn af ESB og íslenzkum ráđamönnum: Leiđari í Nationen: Avgivelse av suverenitet mĺ til Stortinget

Solberg-regjeringa ber EU om forhĺndsgodkjenning av demokratiske vedtak i Norge. Det břr Stortinget stoppe.

Denne uka ble det via ABC Nyheter kjent at Norge, sammen med Liechtenstein og Island, ber EU innfřre den omstridte «Services Notifi­cation Procedure» i EU/EŘS. Det er EU-kommisjonen som foreslĺr at vedtak fra medlemslandene skal forhĺnds­godkjennes for ĺ sikre den frie flyten av tjenester, og et friksjons­fritt indre marked. Ved mistanke om at vedtak kan komme til ĺ hindre fri kon­kurranse og fri flyt av tjenester, vil vedtakene bli stoppet av EU. For Norges del vil kontrollen skje via ESA, over­vĺkings­organet som pĺser at Efta-landene fřlger EUs regler.

EU-kommisjonens forslag om forhĺndssensur er kontroversielt og omstridt i EU. En rekke organisasjoner og politiske partier i medlemslandene protesterer fordi prosedyren griper inn i lokaldemokratiet, og ytterligere innsnevrer handlingsrommet for nasjonal og regional politikk. Mens protestene blir flere og flere i EU, ber altsĺ den norske regjeringa om at kontrollen innfřres. Det faktum at Norge ikke er EU-medlem, gjřr regjeringas holdning ekstra problematisk – og kritikkverdig.

LO advarer regjeringa, og sier i en hřringsuttalelse:«LO er sterkt bekymret for at dette vil innebćre en utilbřrlig inngripen i nasjonale lovgivningsprosesser». Fredag sa fřrste nestleder, Peggy Hessen Fřlsvik, til Nationen at LO er spesielt bekymret for kommunenes mulighet til ĺ overvinne sosial dumping gjennom sin innkjřpspolitikk. Kommunale innkjřp er ett eksempel pĺ omrĺder der EU kan ta enda sterkere kontroll i Norge.

Den prosedyren Solberg-regjeringa ber EU innfřre, og dermed innfřre i Norge, er problematisk fordi det handler om ĺ avgi myndighet til en organisasjon Norge ikke er medlem av. Det er i strid med Grunnlovens prinsipper. Dernest er en slik forhĺndskontroll av EU problematisk fordi den kan forandre Norge pĺ en mĺte norske folkevalgte ikke har noen innflytelse over.

LO-nestleder Peggy Hessen Fřlsvik sa det slik i Nationen fredag: «Denne regjeringa prřvar ĺ utnytte EŘS-avtalen til ĺ drive gjennom hřgrepolitikk. Vi har sett mange dřme pĺ det den siste tida.»

Det er i fřrste omgang betryggende at parlamentarisk leder i Sp, Marit Arnstad, varsler at partiet vil ta saken opp i Stortinget. Arnstad viser til at forhĺndskontrollen vil vćre en utilbřrlig innblanding i norsk lovgivning, og et sterkt inngrep i den folkevalgte styringen. «Det er stor grunn til uro», sa Arnstad til Nationen torsdag.

Saken kan bli avgjort av KrF i Stortinget. KrF under ledelse av Knut Arild Hareide viste en prinsipiell holdning til avgivelse av suverenitet, som for eksempel i Acer-saken da KrF stemte nei. Spřrsmĺlet er om KrF er like prinsipielle under Olaug Bollestad, i flertallsregjering med Frp og Hřyre. KrFs velgere er i hovedsak EU-motstandere, sĺ det kan koste partiet dyrt ĺ avgi enda mer suverenitet til EU.


mbl.is „Sérstakur stađur í helvíti“
Tilkynna um óviđeigandi tengingu viđ frétt

"Ég mundi segja nei!" - Hressandi andblćr af ESB-höfnun norska fjármálaráđherrans

Ekki eykst stuđningur viđ inn­göngu í Evrópu­sambandiđ í Nor­egi. Nú hefur Siv Jen­sen, leiđtogi norska Fram­fara­flokks­ins, lýst ţví yfir, ađ hún myndi segja NEI viđ tillögu um inn­göngu í Stór­ţinginu.

Siv Jensen, leiđtogi norska Framfaraflokksins.
Ljós­mynd M.Fröder­berg

Fari svo, ađ hennar afstađa verđi ofan á á landsfundi flokksins í maí, yrđi ţađ í fyrsta sinn í sögu hans, sem tekin vćri af­stađa gegn inn­göngu lands­ins í Evr­ópu­sam­bandiđ.

Til ţessa hef­ur flokk­ur­inn sem slík­ur ekki tekiđ form­lega af­stöđu til máls­ins en ţess í stađ lagt áherslu á ađ norska ţjóđin ćtti ađ taka ţá ákvörđun í ţjóđar­at­kvćđagreiđslu. (Mbl.is segir frá.)

Viđ könnumst viđ sama sönginn hjá sumum okkar eigin flokkum, sem ţora ekki ađ opinbera eigin afstöđu í reynd. En ljóst er, ađ nú hefur ţessi gamla afstađa Fram­fara­flokks­ins breytzt:

Fram kem­ur á frétta­vef norska dag­blađsins Nati­on­en ađ efa­semd­ir um Evr­ópu­sam­bandiđ hafi hins veg­ar fariđ vax­andi inn­an Fram­fara­flokks­ins. Mál­efna­nefnd flokks­ins í ut­an­rík­is­mál­um legg­ur til ađ tek­in verđi upp sú stefna ađ hafna inn­göngu Nor­egs í sam­bandiđ og enn­frem­ur ađ opnađ verđi á end­ur­skođun samn­ings­ins um Evr­ópska efna­hags­svćđiđ (EES).

Lögđ er áhersla á ađ EES-samn­ing­ur­inn hafi skipt miklu máli fyr­ir hags­muni Nor­egs. Hins veg­ar ţyrfti ađ fram­fylgja hon­um međ strang­ari hćtti á sum­um sviđum, en ađ öđrum kosti ţyrfti ađ end­ur­skođa hann, eins og seg­ir í drög­um mál­efna­nefnd­ar­inn­ar. (Mbl.is)

Og hér mega íslenzkir lesendur hafa hugfast, ađ ţađ er einmitt Fram­fara­flokk­ur­inn sem mynd­ar nú­ver­andi rík­is­stjórn Nor­egs í sam­starfi viđ norska Hćgri­flokk­inn.

Ţó vill leiđtoginn Siv Jen­sen ekki kalla eft­ir ţví ađ EES-samn­ingn­um verđi sagt upp. Flokk­ur­inn vilji ein­fald­lega betr­um­bćta hluta samn­ings­ins, sagđi hún á fundi fram­kvćmdaráđs flokks­ins sl. laugardag.

Jen­sen lagđi enn­frem­ur áherslu á ađ milli­ríkjaviđskipti vćru Norđmönn­um mjög í hag. Henni hugnađist ekki ađ tekn­ir yrđu aft­ur upp toll­ar í viđskipt­um viđ Evr­ópu­sam­bandiđ eđa önn­ur ríki í heim­in­um. Ţvert á móti vildi hún sjá meiri milli­ríkjaviđskipti.

Spurđ hvort hugs­an­legt vćri ađ samţykkt yrđi á lands­fundi Fram­fara­flokks­ins sú stefna ađ segja EES-samn­ingn­um upp, sagđi hún lands­fund­inn sjálf­stćđan í ákvörđunum sín­um en hins veg­ar teldi hún ađ breiđ samstađa vćri um mik­il­vćgi samn­ings­ins. (Mbl.is)

Hér er ţađ reyndar spurning, hvort óvinsćldir ESB-ađildarkostsins međal norskra kjósenda hafi áhrif á afstöđu formannsins:

Jen­sen var einnig spurđ ađ ţví hvort stefnu­breyt­ing Fram­fara­flokks­ins vćri til­kom­in vegna ţess ađ Miđflokk­ur­inn hefđi veriđ auka fylgi sitt sam­hliđa harđari af­stöđu gegn inn­göngu Nor­egs í Evr­ópu­sam­bandiđ. Sagđi hún svo ekki vera.

„Ţessi umrćđa hef­ur lengi fariđ fram inn­an Fram­fara­flokks­ins,“ sagđi Jen­sen. Ţađ kćmi ţví ekki á óvart ađ ţess sćj­ust merki í drög­um ađ ut­an­rík­is­stefnu flokks­ins og ţeirri umrćđu sem átt hefđi sér stađ í ađdrag­anda lands­fund­ar­ins.

En ţađ er líka ljóst, ađ sjálf hefur hún kúvent í málinu: Hún var var hlynnt ţví ađ fara inn í ESB fyrir 22 árum, en ekki lengur:

Sjálf sagđist Jen­sen hafa greitt at­kvćđi međ ţví ađ ganga í Evr­ópu­sam­bandiđ ţegar Norđmenn kusu um ţađ í ţjóđar­at­kvćđi 1994. Hins veg­ar vćri hún annarr­ar skođunar í dag. „Í dag myndi ég kjósa nei.“

Og hún bendir á ţá uggvćnlegu valdsamruna-ţróun í stórveldinu, sem gćtt hefur í stórum stíl í millitíđinni:

Evr­ópu­sam­bandiđ sner­ist [nú] ekki leng­ur um viđskipti og minna reglu­verk, held­ur laga­setn­ingu sem ríki sam­bands­ins hefđu ekki vald yfir. „Viđskipta- og friđar­verk­efniđ hef­ur orđiđ ađ skriff­innsku­verk­efni.“

Ţađ er hressandi andblćr hreinskilni í orđum ţessa formanns norrćns stjórnmálaflokks, en Siv Jensen hefur veriđ fjármálaráđherra í norsku ríkisstjórninni síđan 2013.
 
Jón Valur Jensson.

mbl.is „Í dag myndi ég kjósa nei“
Tilkynna um óviđeigandi tengingu viđ frétt

Innskráning

Ath. Vinsamlegast kveikiđ á Javascript til ađ hefja innskráningu.

Hafđu samband